|
|
|
| Fra BLUESNEWS NR.8 FEBRUAR 1999 Starten En gang på 60-tallet kom jeg over noen bluesplater. Jeg begynnte å spille munnspill til plater av Muddy Waters, Sonny BoyWilliamson, Little Walter, Sonny Terry, Paul Butterfield, John Mayall m.fl. Min største inspirasjon var, og er fremdeles, Muddy Waters. Bandhistorikk Mitt første band het Green Onions og ble startet i 1966. Vi spilte soul og blues og hadde fra starten flere spillejobber med god respons. En kveld ble vi booket inn på en danseplass utenfor Bergen som vanligvis hadde listepop og gammeldans. Etter tre låter på scena begynnte noen "tøffinger" blant publikum å kaste murstein på oss, og vi måtte rømme ut av lokalet gjennom bakdøren! I 1968 startet vi Alfonso Band. Blues var nå mer akseptert som danse/konsertmusikk. Vi hadde mange jobber, men med en stadid utskifting i besetningen. Fra 1970 var jeg i lange perioder i London. Jeg jobbet som gatemusikant og var også på mange festivaler og klubber. Jeg så og hørte det meste som spilte live i England på den tiden. Jeg levde på "loffen" og fikk slik tilnavnet Hungry John.
I 1975 startet jeg Bergen Blues Band sammen med Per Jørgensen (gitar), Edvard Askeland (bass), Kåre Sandvik (piano) og Willy Korneliussen (tr). Jeg spilte bass i Alfonso Band, men da vi fikk med Edvard, som var byens beste bassist, solgte jeg bassen. De andre i bandet gikk også for å være "de beste" på sine instrumenter i byen, så bandet fikk en god start. En av styrkene var at vi presenterte egenkomponert stoff. Jeg har gjennom tidene laget et hundretalls låter. Bandet ga ut tre LP'er: Bergen Blues Band (1980), Another Blues (1981) og Blues Hit Me (1983). Da vi ga ut vår første LP havnet vi rett på hitlistene. Den gangen var det noe som het Europa Toppen. Vi var inne på 5. plass der. Min kanskje beste låt, Jump 'n Shout 'n Dance, var nummer 1 i Irland. De tre LP'ene solgte til sammen over 60.000 eks. Vi turnerte hele Skandinavia. Låtene våre var spillt på radio både i USA og Australia. Jeg var også i et møte me Capitol/EMI i Los Angeles og vi var veldig nær å bli lansert av et stort selskap. Etter hvert begynnte musikkinteressen i BBB å sprike for mye, og jeg startet som følge av det Hungry John and The Blue Shadows i 1985. Vi ga ut 3 CD'er: Nice Guys (1986), Live (1990) og Hungry John and The Blue Shadows (1991). Vi hadde samme besetning på alle platene: Bjørn Aasheim (gitar), Arild Seim (gitar), Atle Mjørlang (bass) og Gunnar Bergstrøm (tr) foruten undertegnede. I 1983/84 var jeg med i Tor Einar jacobsens prosjekt, Chicago Blues Meeting. Jeg hadde store opplevelser med dette bandet i USA i 1983, der vi bl.a. gjorde innspillinger i Chess Studios i Chicago. Her spilte jeg med bl.a. Sven Zetterberg, Sunnyland Slim, Knut reiersrud, Bob Stroger, Kristin Berglund, SP Leary og Zora Young. (Chess Studio er i dag museum. Jeg var der på besøk i sommer). I 1984 turnerte vi med bandet i Norge. De to LP'ene fra den tiden er Blues Meeting in Chicago og Chicago Blues meeting in Scandinavia.
I samme periode hadde vi også bandet Blues Union med denne besetningen i 1983: Ole Thomsen (gitar), Pete York fra Spencer Davies Group (tr), Colin Hodgkinson (bass) og meg på munnspill og vokal. I 1984 begynnte Colin i Whitesnake og Mel Thorpe og Bill Coleman kom innpå bass og sax/fløyte. Vi turnerte både i Norge og Tyskland. Vi ble tilbudt platekontrakt, men klarte aldri å bli enig med selskapet om betingelsene. Hvem spiller du med nå? I dag spiller jeg med Hungry John bandet mitt sammen med Atle Johannesen (gitar), Aksel Fjæra (bass) og Gunnar Bergstrøm (tr). Siden jeg jobber med blues på heltid har jeg tid til flere prosjekter parallelt. Første prioritet er Hungry John bandet som vi bokker i første rekke. Videre har jeg et program om bluesens historie som jeg i regi av Rikskonsertene reiser rundt på skoler med. Dessuten har jeg et band i Finland, Wentus Blues Band, som jeg reiser med i perioder. Jeg tar også jobber alene og har gjesteopptredener med venner.
Anekdoter - Store opplevelser
Favorittmunnspillere Mine største favoritter er Sonny Boy Williamson, Alan Wilson, Paul Butterfield, Little Walter, Sonny Terry, James Cotton og Junior Wells. Dette er munnspillere med kolossal autoritet og særpreg og er de jeg har hørt mest på, men det fins i tillegg en rekke andre gode. Valg av munnspill Jeg bruker både Lee Oskar og Marine Band. Lee Oskar er mest lettspilt og kan anbefales til nybegynnere, mens på Marine Band er det litt tyngre å bende toner. Valg av munnspill blir etterhvert en smaksak, Jeg spiller også kromatisk munnspill. Forsterkere og utstyr Jeg spiller på em JMS Harmonica forsterker og en Astatic microfon. Jeg er veldig fornøyd med JMS'en, stor feit lyd og ingen feedback-problemer. Skal du bruke forsterker på munnspill, bør det være en rørforsterker på minst 40W og fire 10-tomms høytalere. Jeg har også en Fender Super Reverb forsterker. Jeg spiller også direkte i PÅ hvis jeg vil ha en ren akustisk lyd. Gode råd til munnspillere Lån aldri bort munnspillet ditt! Det er peronlig. Spill forsiktig i starten på nye spill, og trå til når de er litt innspillt. Tørk gjerne av spillene etter bruk, slik at de ikke ligger våte av spytt. Da varer de lengre. Jeg har minespill i ca. 2 år. De kromatiske varer lenger. Jeg har et Hohner kromatisk som jeg har hatt i 30 år, og det er like godt som nytt! Råd til de andre bandmedlemmene: Dersom dere ikke hører munnspillet når det er solo......sku ned kumpet!!!
|
|
Send mail to
john@hungryjohn.com with questions or
comments about this web site
|
